Møtested - En hyllest til Anne Grete Preus

Jeg hadde jo hørt Preus-sanger mange ganger på radio før, spesielt “Når himmelen faller ned”.
Men jeg husker veldig godt Hver Gang Vi Møtes og jeg tenkte “Endelig et musikkprogram på TV!” […] Jeg noterte ned sendetider i en notatblokk for å være sikker på at jeg fikk sett det. Jeg så på for å se på Anne Grete. Jeg ble så inspirert, fulgte med på hva slags gitarer hun spilte. […]

Vi møttes på Warners sommerfest i 2014. I møte med Anne Grete følte jeg meg veldig liten […] det var så mange store artister der. […] Alle de store, inkludert Anne Grete Preus! Jeg var 20 år den gang, jeg husker hun kom bort til meg og fortalte at hun hadde hørt debutalbumet mitt. […] Vi utvekslet gitarinfo og alt sånt.
Og ut ifra det bygget vi et vennskap. […] Vi måtte jobbe litt rundt det med aldersforskjellen. Er det rart, liksom? Men nei, vi fant tonen. […] Det førte til et vennskap som føltes veldig familiært. Jeg ble datteren hun aldri fikk, og hun ble farmoren jeg aldri hadde. Det var sterkt for begge to.

(Under innspillingen av albumet måtte de familiære følelsene legges til side)

Hvis ikke hadde jeg ikke klart det. Når plata endelig er her, er det så overveldende. Det ersom om jeg først nå forstår hva jeg har gjort. I prosessen med innspillingen var jeg i arbeidsmodus.
Jeg måtte sørge for at alle artistene hadde det bra, og få bandet til å levere det beste de kan. Jeg måtte være profesjonell.