Jeg har ei skive å sleppe, men det trekker ut
Har ei skive å mekke, men jeg sitter her og drekker brunt
Gnisten ebber ut – og det er svovel i vinden
Jeg fatter ikke poenget, men jeg hånler av vitsen

Fåkke brukt erfaringene, som en sovende kilde
Har en bunke negativer av språklige bilder
Men alt jeg framkaller blir til sårbare linjer
Står aleine og vinker mens horisonten forsvinner

Passerer bygninger men det går meg hus forbi
Burde sikkert sagt det for lengst: Du er fri
Jeg er fanga. Men. Jeg Skal slutte å syte om det
For vi er forbi det absolutte frysepunktet

Når nettene blir lange og kulda setter inn
Når man trekker seg tilbake og ingen slepper inn
Alt som glimrer med fravær ække gull
Sku ønske du var her når
Kvikksølvet nærmer seg null
Kvikksølvet nærmer seg null

Dansen er over – lokalene er tomme
Det er Tunge – jeg har skutt elefanten i rommet
Stod og tenkte ” mann, du kan ikke bomme”
Nå har jeg klumpen forma som et kadaver rundt foten

Lukta av noe som en gang var et kjempesavn
Er blitt et minne som jeg ikke klarer hente fram
Dét ordet - som en gang mente mer enn alt
Er bare et jentenavn, bokstaver på gjemte ark

Brente ark! Nei, fuck it – jeg har glemt deg alt
Brua står i gamle flammer, Lufta kjennes klam
Stemningen er tam – og kanke føles på
Jeg venter på neste sjans – og tenker.. Hva gjøru nå?

Når nettene blir lange…

Jeg så blikket da du gikk ut stille
Jeg sa du kunne få alt hvis du ville
Svaret var et resultat av misbrukt tillit
Det virker som vi bare går rundt i sirkler

Det dreper ingen, men gjør meg ikke sterkere
Men det at jeg veit det, si meg – hva hjælper det?
Jeg skulle holdt de jeg ønska litt nærmere
Sånn ere. Jeg får vel lønna mi i hælvete
---
Når nettene blir lange og kulda setter inn
Når man trekker seg tilbake og ingen slepper inn
Alt som glimrer med fravær ække gull
Men jeg sku ønske du var her når
Kvikksølvet nærmer seg null
Kvikksølvet nærmer seg null